En palestinsk stat for enhver pris?

4. mai 2013 |  Israel Today
[caption id="attachment_3988" align="alignleft" width="999"] Palestinernes president Mahmoud Abbas
tillater utfall mot Israel, men tolerer ikke de som kritiserer ham.[/caption]De palestinske selvstyremyndighetene (PA) har gang på gang demonstrert sin manglende evne til å ta ansvar for driften av statlige institusjoner. Det er derfor all mulig grunn til å tro at innbyggerne i en palestinsk stat vil bli gjenstand for udemokratiske restriksjoner og religiøs forfølgelse. I tillegg vil det etter all sannsynlighet bli offisielt godkjente hatkampanjer mot Israel. Palestinerne valgte i 2006 det islamistiske Hamas, noe som viser mangelen på et bedre alternativ. Når de sosiale forholdene blir vanskeligere enn de kan tåle, vil de velge de som har mest våpen til å forandre situasjonen, selv om de er terrorister.

Religiøs forfølgelse er et faktum, noe masseutvandringen av palestinske kristne de siste ti årene og de tidvise angrepene på troende og deres eiendommer er et klart bevis på. For noen få år siden ble Rami Awad, som hadde ansvaret for bibelselskapet i Gaza, drept av islamistiske terrorister. Awad hadde frimodig vitnet om sin tro, men Hamas gikk aldri til sak mot forbryterne. Palestinerne sier at det er Israel som har skyld i denne emigrasjonen, men det faktum at Israels egne kristne kan ha det vanskelig, motbeviser dette. Den hets Israel, jøder i palestinske skoler og på palestinske TV blir utsatt for, er ugjendrivelig dokumentert. Denne giftige hjernevasken skaper ikke noen god jord for å nå målet om «to stater som lever side om side i fred og sikkerhet». I stedet gir den grobunn for fiendtlighet og konflikter, også i kommende generasjoner. Denne holdningen er godt kjent, men stort sett ignorert av vestlige land som bare er opptatt med å få til en tostatsløsning.

Det som er mindre kjent er at ikke engang palestinske muslimer vil få det godt i en palestinsk stat. To ferske eksempler demonstrerer klart at frihet og demokrati ikke vil bli grunnleggende prinsipper i en palestinsk stat. For det første arresterte palestinske myndigheter journalisten Hamdouh Hamamreh og dømte han til ett års fengsel for å ha kritisert president Mahmoud Abbas. Internasjonalt press førte til at Hamamreh slapp ut tidligere, men et klart prinsipp ble slått fast: Palestinerne har ikke lov til å kritisere lederne sine.

Det andre eksemplet er at Anas Ismail satt 17 dager i palestinsk fengsel for på Facebook å ha markert med «like» noe Abbas regjerning tydeligvis ikke likte. En gang iblant blir palestinerne lei av disse brudd på menneskerettighetene, så vel som korrupsjonen og det økonomiske vanstyre som gjennomsyrer regjeringen. Dette fører igjen til at Hamas får mer støtte. Israel ønsker å være en demokratisk stat som er opptatt med å bedre levestandarden for sine innbyggere og skape varlig fred og sameksistens med sin nabo.

Disse naboene har imidlertid de siste to tiårene gjennom i ulike medier gjort alt de kan for å demonisere jødene. Dette er ikke noe godt grunnlag for en fredlig løsning. De palestinske selvstyremyndighetene ble et faktum etter Osloavtalen i 1993. Dette er mer enn nok tid til å vise om disse myndighetene har vilje, om ikke nok ressurser, til å skape et effektivt og rettferdig styre. Men hittil har de demonstrert det motsatte. De som prøver å forsere fredsprosessen slik den i utgangspunktet ble formulert, trenger å spørre seg selv om dannelsen av en palestinsk stat på dagens vilkår vil føre til en ekte og varig frihet og velstand for palestinaaraberne. Dersom svaret er nei, noe alle synlige tegn synes å bevise, er det på tide å finne andre veier å gå.

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.