Islam sett med jødiske øyne

17. mai 2013 |  Israel Today
[caption id="attachment_4037" align="alignleft" width="1011"] EN MINARET ved Davidsborgen i
Gamlebyen i Jerusalem[/caption]Muslimene påstår at etter at Koranen oppsto (633 e.Kr.), så har de tidligere åpenbaringene – jødenes gamle testamente og de kristnes nye testamente – blitt erstattet av Koranen. Dette blir selvsagt fullstendig avvist, både av jøder og kristne. Muslimske historikere tror at Muhammed hadde kontakt med jøder og kristne mens han bodde i Mekka og Medina, og at det var der han fikk kunnskap om Det gamle og Det nye testamente. Muhammed kom med sin egen versjon av Bibelen, Koranen (bokstavelig «resitasjonen»), som blir kalt «Boken fra himmelen ».

Til forskjell fra kristendommen tok ikke islam med de gammeltestamentlige tekstene, men i stedet inkluderte han i Koranen visse vers i omskrevet form. Det at det mangler et felles tekstdokument bidrar til store problemer med å få til en religiøs dialog med muslimer. Ja, Koranen forbyr faktisk vennskap med jøder og kristne. «Å, du som har trodd, gjør ikke de vantro (jøder og kristne) til dine allierte.»

Ordet «islam» betyr «underkastelse» eller «overgivelse» under Allahs vilje. Allah må ikke forveksles med «Gud» fordi det verken bibelsk eller språklig er noen sammenheng. Islams tilknytning til Bibelens historie er Ismael, Abrahams illegitime sønn med Hagar (1. Mos 16). Han blir sett på som opphavet til den arabiske nasjon. Ismael betyr «Gud vil høre», og han blir beskrevet som et «villesel av en mann» (1. Mos 16,12), som hele tiden ligger i krig. Jødiske bibelfortolkere ser på islam som en av de verdensmaktene Daniel profeterer om, den fjerde og siste verdensmakten før Messias’ herredømme (kapittel 2). Islam bidro til Romerrikets fall. Dette riket blir av muslimene sett på som den kristne verdensmakten «Edom».

Selv om muslimske herskere forlangte absolutt lydighet mot Koranens fullkommenhet, gjorde de et unntak når det gjaldt «Ahl at Kitab («Bokens folk»), altså jødene og de kristne. De ble sett på som dhimmis eller annenklasses borgere. Det innebar at de måtte betale beskyttelsespenger fordi muslimenes hellige krig også var mot «de som Skriftene var gitt til» (Sure 9,29), det vil si jøder og kristner.

De ble med andre ord bare tolerert av muslimene. I Middelalderen var det riktignok et tolerant forhold mellom jøder og muslimer, noe som skilte seg fra den forfølgelse jødene ble gjenstand for fra de kristnes side. Men denne toleransen snudde seg til fiendskap i det 20. århundre, da Israel ble opprettet i 1948. Etter at Israel erobret Øst-Jerusalem under Seksdagerskrigen i 1967, har muslimene rettet sitt sinne mot denne omdiskuterte byen, som araberne kaller al-Quds, «det hellige sted». Muslimene er villige til å gjøre hva som helst for å få fjernet jødene fra Jerusalem og hindre dem i å bygge det tredje templet der det opprinnelig sto, nemlig der al Aksa-moskeen i dag befinner seg. Denne moskeen er det tredje helligste stedet for en muslim.

Ludwig Schneider

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.