Pave Frans I og hans forhold til Israel

11. oktober 2013 |  Israel Today
[caption id="attachment_4307" align="alignnone" width="480"] Pave Francis 2013[/caption]Spørsmålet er: Valgte han navnet Frans som en bekjennelse av hva han står for? Eller hadde han andre motiver? I 1210 grunnla Frans av Assisi Fransiskanerordenen, som var en reaksjon på kirkens materialistiske holdning. De som ble en del av denne ordenen forpliktet seg til å ta seg av de fattige. Det lyder flott, hadde det bare ikke vært for et par unøyaktigheter i dette tilfelle. For pave Frans I er ikke fransiskaner; han er jesuitt.

I hvor stor grad erkebiskop Jorge Mario Bergoglio i Buenos Aires brøt menneskerettighetene mens han samarbeidet med «Jerngarden» til Argentinas militærjunta, vet jeg ikke. Jeg er mer interessert i Frans’ framtid, for han er den første jesuittpave, og denne ordenen er kjent som den tøffe eliten innen Den katolsk kirke. Han studerte ved den jesuittiske St. Georgeskolen i Frankfurt, Tyskland. Bare 37 år gammel overtok han posisjonen som jesuittenes overhode i Argentina. Siden foreldrene kommer fra Italia har han italiensk statsborgerskap, og har dermed rett til å kalle seg «Petrus Romanus», som betyr «Romeren Peter». Ifølge et syn som den irske munken Malakias hadde i 1139, skulle den 266. pave, som han sa skulle bli den siste pave, kalle seg «Petrus Romanus». Profetien sier at Roma vil bli ødelagt under hans tid som pave, og at Messias skal komme som dommer.

Foreløpig kjenner vi Frans som den ydmyke og uselviske «De fattiges pave». Han bærer ikke gullkors som hans forgjenger Benedict bar, men bærer i stedet et kors av jern. Dette er imidlertid også et symbol på absolutt autoritet, og jakten på stadig mer makt er en del av jesuittenes lære. Jeg kommer til å tenke på «kalkunsyndromet». Første gang noen kastet mais til en kalkun, løp den instinktivt sin vei. Neste dag kastet mannen mais til den på nytt. Og gradvis ble kalkunen vant til vedkommende som alltid kastet mais, og til slutt var den ikke lenger redd. Den hundrede dagen var mannen der igjen, men denne gangen kom han uten mais. Han hadde i stedet en øks, for det var tid for Thanksgiving. Hadde kalkunen bare holdt fast på sin første instinktive reaksjon!

Dette bør ikke minst være en lekse for Israel. Selv om folk lovpriser det varme forholdet den nye paven har til rabbier og jøder i Argentina, og nå også i Roma, har han ennå ikke nevnt staten Israel med et eneste ord. Israel passer nemlig ikke inn i hans image som «De fattiges pave». Her passer palestinerne mye bedre inn, for de har i verdens øyne blitt synonymet på «de fattige» og nødlidende.

Vi tror at jesuitten og «De fattiges pave» vil ende opp på palestinernes side. Han har jo allerede gått over den muslimske dørstokken, ikke bare ved å vaske føttene deres i Romas ungdomsfengsel, men også, i økumeniske vendinger, kalt dem «mine muslimske brødre». President Shimon Peres har invitert paven til Israel for at han skal bidra til å «bringe fred til en stormfull region». Det er det imidlertid bare Messias som klarer, fordi han er Fredsfyrsten. Men Israel vil først få en naivt tro på en fred som ikke holder, før de finner veien til den sanne jødiske Messias. Denne artikkelen burde leses samtidig med Gamaliels råd: «...dersom dette er menneskers vilje og verk, blir det ingenting av det. Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem» (Apg 5,38-39).

Dette er en kommentar skrevet av Israel Todays grunnlegger Ludwig Schneider. Kommentaren ble publisert i Juni utgaven av Israel Today på norsk.

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.