Høyresidens drittsekk demonstrasjon

16. mars 2015 |  Tsvi Sadan

Jeg var blant de mange tusen som fylte Tel Avivs Rabin-plass i går kveld. Min beslutning om å delta i dette høyreekstrem valgmarkeringen var ikke for å identifisere meg med noen av partene, men heller for å protestere mot initiativet for å undergrave denne spesielle markeingen fra strømmninger på venstresiden.

Oppfordring kom i form av et Twitter innlegg fra Igal Sarna en spaltist for den venstreorienterte avisen Haaretz.

I forrige uke holdt de venstrevridde politikerne en markering på den samme plassen og artist Yair Garbuz nedverdiget Israels høyreorienterte ved å kalle dem mezuza-kyssere. I går twitret Sarna at de som planla å delta på det høyreekstrem demonstrasjonen var "drittsekker."

- Nå vil du vel ha en Bennet-plass, flirte han. - Hvor kan du best gjøre din massedemonstrasjon mot oppfordringer fra venstresiden. Bortsett fra Rabin-plassen? Drittsekker!.

Jeg går nesten aldri på politiske markeringer, men denne gangen bestemte jeg meg for å konfrontere Sarna sin forakt ved å dukke opp på en markering for drittsekker.

På morgenen før demonstrasjonen, appellerte det ekstreme venstre Meretzpartiet til leder for Israels valgkomite, Salim Jubran, for å kreve at høyreekstreme hendelser kan forbys under påskudd av feil bruk av offentlige midler. Dette skammelige forsøket på å binde flertallet er det som har sendt meg til torgs.

Selv om Jubran forkastet anken til slutt, forbød han likevel den populære sangeren Amir Benayoun fra å opptre på arrangementet. I en handling av trass tok han gitaren under Naftali Bennett tale og sang "Jerusalem of Gold" til glede for de titusener som hadde samlet seg.

Mens jeg ventet på talene skulle starte i det altfor overfylte torget, spurte en journalist fra Holland om grunnen min til å være der. - Jeg har vært igjennom hele det politiske landskapet, sa jeg, - men det som er viktig nå er ikke hvorvidt vi går til venstre eller høyre, men fremtiden for den jødiske staten.

Det var da jeg innså at jeg endret gear fra protest til støtte. Jeg hadde aldri deltatt på en høyreekstrem markering før, men fant meg selv godt tilrette blant de tusenvis som danset, sang og viftet med israelske flagg. Jeg følte meg vel til mote da talerne etter hverandre beroliget meg at det jødiske folk ikke kan være okkupanter i deres eget land. Jeg følte meg oppmuntret av en besluttsom jødisk folkemasse som stå fast på sin rett til å leve i en jødisk stat.

Overfylt som det var følte jeg meg likevel helt trygg. Ikke på grunn av tilstedeværelsen av så mange politimenn, men fordi stemningen var fredelig. Det var ingen bråkmakere som baktalte Venstresiden, araberne eller noen andre. Det var ingen støtende tegn og ikke en eneste provokasjon kunne påvises.

Folk var der for en ting - å uttrykke sin kjærlighet og forpliktelse til Israel og dermed utfordre alle som formidler vårt land som en kolonialistisk monster. I sin tale gjentok statsminister Benjamin Netanyahu uttrykket "pinitem asitem" for å referere til besettelse av altfor mange israelere har om ideen å gi bort land til palestinerne.

Dette fengende rimet betyr at så langt som "Bupi" (den nye kjælenavnet til Isaac "Buji" Herzog og Tsipi Livni etter ordspill på Netanyahus eget kallenavnet "Bibi") er opptatt av, at det eneste kriteriet som skiller en god regjering fra en dårlig er etter dens vilje til å jage jøder ut av Vestbredden.

Nå er jeg ikke et Bibi fan heller og har aldri vært en. Jeg gjorde ikke denne beslutningen for å delta på denne markeringen for å støtte ham eller noen andre. Men det er ingen tvil om at etter denne demonstrasjonen vil jeg bare stemme på et parti som er absolutt forpliktet til Israel, til sitt folk og sin arv.

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.