Hvorfor be?

9. april 2015 |  Ludwig Schneider

Dypt inne i alle mennesker finnes det en ensomhetsfølelse, selv om de ikke vil innrømme det. De kan være omgitt av en omsorgsfull familie, ha et yrke som det er stor etterspørsel etter, eller til og med tilhøre en levende kristen forsamling der medlemmene ber for hverandre og støtter hverandre.

Ensomheten er der fortsatt. Gode gjerninger hjelper egentlig ikke. Ensomheten dekkes over bare midlertidig. Av natur trenger vi mennesker kontinuerlig interaksjon med andre. Det er derfor vi trenger å utvikle våre relasjoner.

Fra tid til annen har vi likevel behov for å være for oss selv. Denne selvpålagte aleneheten er for vår ånd det samme som faste er for kroppen. Det gjør godt i en begrenset periode, men ikke hele tiden. Det er ikke denne selvpålagte atskiltheten som gjør at vi lider. Vi lider derimot av ensomheten som pålegges oss utenfra, som gjør at vi føler oss usynlig.

Så hvordan kan vi overvinne denne ensomheten? Ved å kommunisere med våre medmennesker. Samtaler er vår bro til hverandre, og fører oss ut av ensomheten og inn i fellesskap med andre. Vi vet alle av personlig erfaring hvilken lettelse det er for sjelen å kunne snakke åpent om ting med andre. Det bør ikke finnes hemmeligheter mellom gifte par, og spesielt mellom de som har vært gift i lang tid — likevel finnes de.

Mange av oss foretrekker å snakke gjennom ting med våre venner, eller med vår pastor eller rådgiver. Hvorfor gjør vi alt så komplisert? Fordi vi snakker om våre aller mest personlige hemmeligheter — med en legitim skamfølelse. Det er derfor vi unngå å snakke om de tingene med de vi er aller mest glad i.

Det er akkurat her Gud dukker opp. Vi kan, bør være og er fri til å fortelle Ham alt, selv våre innerste tanker. Han kjenner tross alt alle ting. Han vil bare høre det fra oss.

Kong David var svært klar over dette: «Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort ... Da bekjente jeg min synd for deg ... og du tok bort min syndeskyld» (Salme 32:3,5).

Det faktum at vi ikke kan forstå denne uutgrunnelige Gud intellektuelt, betyr ikke at vi ikke kan snakke med Ham. Skal vi nøle med å nærme oss Skaperen av et univers som, ifølge de senere funnene, har en diameter på 6 500 lysår med et tilsynelatende endeløst antall stjerner? Det er denne uforståeligheten som gir meg sikkerhet for at Han er Gud, og i tillegg kjent med mitt lille liv og vet alt om meg. Jeg kan komme til Ham når som helst. Og "bønn" betyr akkurat dette: å samtale med Gud, kunne fortelle Ham alt, selv det jeg ikke ville dele med min nærmeste venn. Bønn er å nå ut til Gud og bli ett med Ham, fellesskap mellom Herrenes Herre og oss, tilsynelatende ubetydelige mennesker. Alle som kommuniserer kontinuerlig med Gud i bønn, vil derfor aldri være ensom. Han vil aldri forlate oss, enten vi er glad eller sorgfull, i gode eller dårlige tider.

Våre bønner er ikke begrenset av tid, rom eller språk. Gud forstår hver enkelt av oss. Fellesskap med Gud tar brodden ut av menneskelig ensomhet, så vi kan være glad og takknemlig i alle livets omstendigheter.

Det er akkurat det jeg også ønsker for Israels folk, som i senere tider har vært forlatt av verden – og selv av kristne. Men Israel er ikke alene, selv om de kan kjenne det slik. Gud fortsetter å bo blant sitt folk, som Han alltid har gjort.

TRYKK HER for å abonner på Israel Today
Les hele artikkelen i april 2015 utgaven av Israel Today

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.