Israelsk Intervju med Obama skaper uro

4. juni 2015 |  Tsvi Sadan

Et Intervju som President Obama ga til den erfarne israelske journalisten Ilana Dayan gikk over all forvetning. I hennes hebraisk introduksjon av intervjuet, sa Dayan at til å være den første svarte presidenten, hadde han allerede endret Amerika for alltid. Hun klarte ikke å forklare hvordan hudfargen hadde forandret Amerika, men seerne hjemme kunne høre på tonefallet i Dayan stemme at det må ha vært en god forandring.

Med en slik intro var det overraskende at i motsetning til reklamen for intervjuet der det ble antydet at Obama ville legge alle kortene på bordet, avleverte Dayan et irriterende intervju som kun viste en selvgod president leke med en av sine beundrere.

Uansett hvor sympatisk Dayan måtte være, snakket de imidlertid sammen i en halv time uten å gi noen form for innsikt til fordel for Israel, men mest urovekkende ble Obamas klare pro-palestinske vektlegging.

I løpet av 30 minutter på lufta ble ingenting sagt om palestinske myndigheter sine oppfordringer mot Israel; ingenting ble sagt om hvordan det offisielle Palestina fremstiller sin egen stat som en erstatning for hele landet Israel, og ingenting ble sagt om spredningen av all antisemittisme på amerikanske universiteter.

Derimot demonstrerte intervjuet alene Obamas tilbøyelighet til å omfavne den palestinske løgnen som anklager Israel for apartheid og rasisme og som prøver å avlede oppmerksomheten fra den egentlige agenda, som tydelig kommer frem alle aspekter av palestinsk kultur, fra skoleteateret til fotballag som alle desinformerer at deres hellige land må bli frigjort fra det sionistiske monster.

Det skal sises at Obama kun deler noe av det palestinske synet og holder seg til den gamle delingsplanen (tostatsløsning) som palestinerne selv allerede har avvist.

Mest avslørende var Obamas svar på Dayan renskårne spørsmål om hva han mener om planene å benytte delte busser som skal kjører inn og ut av Vestbredden. Dayan sin bruk av "segregering" var i beste fall misvisende, og presidenten skjønte det. Spørsmålet etter egne busser kom fra israelere selv som frykter for sine liv. Dette kravet blir ofte fordømt, men er i hovedsak ikke noe forskjellig fra en to-statsløsning, for den søker også å dele, ikke segrergere, jøder fra palestinerne.

Spørsmålet som skulle fange essensen om apartheid, ble besvart av en forberedt president:

- I mitt syn er det en direkte linje mellom den jødiske erfaringen og den afrikansk-amerikansk, sa Obama, som insisterte på at det burde finnes en spesiell empati og respekt for de som blir mishandlet på grunn av hudfarge eller sin tro. - Det israelske folket, fortsatte Obama, trenger ikke å se på meg å avgjøre hvordan de skal tenke om en lov som dette.

Selv om kravet til egne busser for israelere og palestinere aldri var ment å bli en del av en lov, vil den nok ikke bli iverksatt på grunn av en massiv motstand av "politisk korrekthet" som foretrekker dumme ideer som styrer over livet. Presidenten koker likevel ned konflikten til ett forhold om rase og rettferdighet, eller mer presist, israelske rasisme og urettferdighet.

Dermed har Obama vist at han nok engang omfavner de uskyldige palestinske historiene som klandrer Israel for kriminelle handlinger, alt fra voldtekt til krigsforbrytelser. Dette forklarer hvorfor han valgte å referere til navnløse, fredselskende barn fra Ramallah i stedet for å sette fingeren på et fenomen der palestinsk barnekor synger, - Mitt hellige land, over deg vil jeg utgyde mitt blod!.

Selv om Obama gjentatte ganger understreket USAs forpliktelse vedrørende Israels sikkerhet, gjorde dette intervjuet ingenting å for å roe opprøret mot hans administrasjon.

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.