Steiner med et hjerte som taler

8. juli 2015 |  Kommentar av Tsvi Sadan

Om jeg skulle gjette vil den siste anerkjennelse av Beit She'arim som en verdens kulturarv fra FN (UNESCO) ikke endre forståelsen til dem som tror at "jødene" er en moderne oppfinnelse oppdiktet av vestlig kolonialisme i Midtøsten.

Heldigvis, i motsetning til mennesker er steinene ikke i stand til å omskrive historien. De kan ikke endre inskripsjonene som er inngravert på dem, og de kan ikke flytte seg til nye, mindre følsomme steder.

Vi kan ikke med dette si at arkeologien ikke kan brukes som et verktøy for å støtte tro og politiske ambisjoner. Arkeologi er satt i gang av folk som søkte å finne solide bevis for bibelhistorien, og Israel har alltid brukt den til å støtte jødenes rett til å vende tilbake til sitt opprinnelige hjemland.

Beit She'arim var i det første århundre e.Kr. en jødisk by som ble ødelagt av romerne i 352 AD. Stedet ligger 20 km øst for Haifa, i den sørlige delen av nedre Galilea. Berømmelsen kom med rabbiner Yehuda Ha'nasi, som bodde i byen mesteparten av sitt liv, og det her ble han også begravet.

Ha'nasi var rabbineren som fullførte Mishna, den viktigste jødiske teksten etter Bibelen. Hans grav i området er derfor en magnet for mange jøder fra Jemen til Antiokia som ønsker å bli gravlagt ved hans side. Med tiden har byens kirkegård blitt en jødisk gravplass som har dokumentert "to århundrer av historisk og kulturell arv."

UNESCO anerkjennelse av dette området som et "jødisk kultursenter" er dermed ikke et politisk trekk til støtte for Israel. Det er rett og slett en bekreftelse av det åpenbare, på samme måte som innskriften på den som nylig ble tydet.

Samtidig er årsaken til at Israels utenriksdepartement valgte å publisere den nylig avdekkede inskripsjon som bærer navnet Eshba'al Ben Beda på sin nettside er ganske opplagt. Den keramikkrukken fra tiden rundt David med sine gamle hebraiske tegn gir ikke mye rom for tvil om hvilket folk som bodde i området.

Ifølge Yosef Garfinkel ved Institutt for arkeologi ved Hebrew University og Saar Ganor av Israel Antiquities Authority, er dette er første gang at navnet Eshba'al har dukket opp på en så gammel innskrift i Israel ... innen for fem år siden visste vi ikke av noen inskripsjoner datert tilbake til det tiende århundre f.Kr. under Judas rike.

Eshba'al var også navnet på kong Sauls sønn (1. Krønikebok 8:33), som ifølge jødisk tradisjon er den samme person som heter Mefiboset i 2. Samuelsbok 4: 4. Uansett hvem denne Eshba'al Ben Beda var, synes det å være noe argument for at han var en Judeer som bodde i dalen av Ellah, på samme sted hvor David kjempet mot Goliat.

Det blir stadig mer innlysende at vi er i en tid da arkeologi er blitt offer for en fornektelse og for å hindre den jødiske tilknyttning til landet Israel.

De fleste vet om den systematiske ødeleggelsen av arkeologiske funn gjort av den palestinske utgraving under Tempelhøyden. Færre vet om fjerning av alt spor som henviser til jødisk liv selv fra landsbyer som bærer hebraiske navn, som Beitar (BATIR), Anatot (Anata) og Tekoa (Tekua).

Informasjonssentret i Bethlehem (hebraisk: Beit Lehem) for eksempel, informerer ikke besøkende i det hele tatt om historien til den nærliggende byen Batir fra samme tid som det store jødiske opprøret i 135 AD skjedde. Selv om profeten Amos er nevnt i historien om Tekua blir ikke besøkende fortalt at han snakket hebraisk, ikke til palestinere, men til Israel og Judea.

Som en hebraisk sang sier det, - det er mennesker med et hjerte av stein, men det er også "steiner med et menneskelig hjerte" som snakker til oss slik at vi kan vite sannheten, om vi bare hadde ører å høre med.

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.