Palestinsk aktivist: Jerusalem er Israels hovedstad

15. juli 2015 |  Kommentar: Bassem Eid

Det har lenge vært et faktum at verken israelere eller palestinere er interessert i hverandres forståelse av konflikten. Det kan imidlertid ikke bli en virkelig fredsprosess uten en gjensidig vilje til å sette pris på hverandres historie, smerte, lidelse, håp og drømmer.

Sagt med enklere ord, forhandlingene fører ikke noe sted uten et minste krav til felles forståelse. Dessverre, har en felles grunn alltid vært en av de mangelfulle ingredienser mellom israelere og palestinere, Og med et USA som alltid ønsker å være mellommann ser heller ikke ut til hjelpe.

Det ser man på den siste amerikanske høyesterettsavgjørelsen for å støtte presidentens rett til å bestemme over Israel suverenitet over Jerusalem. Jeg har ingen problem med det konstitusjonelle spørsmål i saken; enhver president kan hevde sin rett til å gjøre utenrikspolitiske beslutninger uten kongressens innblanding.

Problemet er at den amerikanske rollen oser av politisk korrekthet og som nekter å fortelle hele sannheten. Under enhver form for sluttt-status avtale vil Jerusalem alltid forbli Israels hovedstad, selv om Øst-Jerusalem en dag vil ende opp med å være hovedstaden i en ny palestinsk stat. USA sin uvilje mot å opplyse om dette tjener bare til å beskytte palestinerne, og til unødvendig å motarbeide vår israelske nabo. Dette illustrere hvorfor amerikansk mekling ikke har vært særlig effektiv.

Den amerikanske administrasjonens syn på Jerusalem er inkonsekvent og i seg selv en motsetning til den generelle politikken overfor Israel/Palestina. Når Israel erklærte sin selvstendighet etter 1947 i tråd med FNs delingsplan for to stater, avviste palestinerne og hele den arabiske verden planen og angrep Israel med den hensikt å ødelegge landet.

Israel overlevde ikke bare såvidt, men krigen endte med at Israel beholdt territorier utover de som ble gitt til den jødiske staten i delingsplan. Våpenhvilelinjene fra 1949 omtales nå som 1967-grensene, eller den "grønn linje". Vest-Jerusalem, har vært innefor den grønne linjen siden 1949, men er ikke anerkjent som en del av Israel, da ingen av de områder som er utenfor FN planen idag bli anerkjent som israelsk territorium; noe amerikanske politikere bør ha rygg til åpenlyst fortelle.

Selvfølgelig er USA ikke villige til å endre sin generelle politikk mht. Israel/Palestina, men sin uttalte politikk angående Jerusalem er en usmakelig blanding av unndragelser og løgner som truer USAs troverdighet. Etter min mening er de vanskelige, men nødvendige skritt som de tre hovedpersonene må foreta seg i konflikten dette:

* Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas må åpent innrømme at deres avvisning av FNs delingsplan er feil og skjønne at det er noe av grunnen til at Israel forsetter å sanksjonere mot dem. I stedet for å peke finger, må Abbas erkjenne at palestinerne burde ha krevd at Jordan gav tilbake Vestbredden og Øst-Jerusalem da det var under Ammans kontroll i perioden mellom 1949 og 1967. Abbas bør legge til at 1967 og seksdagerskrigen også var en stor feil, akkurat som den avdøde kong Hussein gjorde. Abbas burde også si at de to ødeleggende og langvarige intifadaene som har drept tusenvis av palestinere og israelere også er et feilgrep. Palestinerne burde også tatt på alvor Israels generøse tilbud opp gjennom årene.

* Israels statsminister Benjamin Netanyahu hevder at han støtter en tostatsløsning. Hvis dette er sant, bør han si at utbyggingen av eksisterende bosetninger også bør være en del av forhandlingene, og at det ikke vil komme noen nye bosetninger på Vestbredden. Han bør si at han ikke ønsker at Israel må velge bort sin jødiske identitet ei heller sine demokratiske idealer. For å være en fredsstifter, må han bevege seg videre, og anerkjenne palestinsk behov for verdige liv i frihet, samtidig som han selv kan love Israels egne den sikkerhet de er i behov av. Faktisk må han fortelle den israelske offentligheten at en palestinsk stat er i Israels interesse rent sikkerhetsmessig.

* Om president Barack Obama ønsker at Israel skal sette pris på hans "tøffe kjærlighet" mot Israel sine bosetninger, bør han også benytte samme metode mot de palestinske lederne med å få dem ut av sin uforsonelige kultur med hat som plager Israel. USA må røyke ut terroristene og morderne, og de som nekter å forberede sitt folk på fred og forsoning. Han må fortelle Abbas at jøder har all rett til å leve i en fremtidig palestinsk stat, akkurat som 20% av israelere i dag er palestinere. Og han må slutte med å fortelle den løgn at Jerusalem - ikke hovedstaden i Israel, slik at palestinerne ikke trenger å tvile på om hva som gjelder når det kommer til en tostatsløsning.

Dette ville være en god start mot et felles forståelse og kan derfor være en vei mot fred. Det er ingen tvil om det er mange andre ting som Obama, Netanyahu og Abbas også bør fortelle til hverandre og til sine folk, i stedet for bare å følge rådene til sine politiske pådriverne. Det er bare befriende å snakke ut ærlig med hverandre. Det kan faktisk overrasket dem hvor mye bra det kan utrette.

* Bassem Eid er en palestinsk menneskerettsaktivist, politisk analytiker og politisk kommentator. Han har sagt seg villig til å skrive periodiske kommentarer for Israel Today Magazine. Ikke gå glipp av dette - abonner NÅ >>

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.