Kommentar: Når har kristne noen gang gjort jødene sjalu?

24. september 2015 |  Brian Hennessy

Var det ikke det som var vår jobb? Sa ikke apostelen Paulus at han viste frem storheten i budskapet han kom med fremfor hedningene slik at han skulle drive de til å bli sjalu slik at han kunne "frelse noen av dem"? (Rom 11:14). Jeg trodde at Paulus her antydet at jo flere hedninger han kunne omvende til tro, jo mer ville hans jødiske brødre bli misunnelige og ønske å bli kjent med Jesus.

Men jeg lette gjennom Det nye testamentet, og ikke en eneste gang fant jeg et sted hvor det sto at en jøde hadde møtt en frelst hedning og den jødiske personen deretter hadde sagt: "Jeg vil ha det han har", og deretter omvendte seg og gitt sitt liv til Jesus. Derimot var det eneste jeg så et jødisk sinne over ideen om at hedninger kunne bli akseptert av Gud uten å gå gjennom loven. Bare se på Saulus (før han ble Paulus) og legg merke til hans hat og ønske om å drepe jødene i forkant av steiningen av Stefanus.

Selvsagt, etter at hedninger som hadde blitt kristne fikk overtaket og begynte å forfølge jødene, var sjansen for at jødene skulle bli sjalu på noe som vi hadde, veldig liten. Det var da jeg skjønte at vi kanskje har misforstått noe, og at det egentlige poenget med å gjøre jødene sjalu ikke var for å få de til å trekke seg nærmere evangeliet, men for å få de til å ønske å ta avstand fra det. Fortalte ikke Paulus oss senere at sett fra evangeliets side så var jødene blitt "fiender for vår skyld"? (Rom 11:28)

Etter å ha delt opp noen flere vers så ble mistanken min bekreftet. Paulus avslører at hans brødre burde ha innsett at deres hat mot hedningene faktisk var en oppfyllelse av en profeti fra Moses: "Deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem". (Rom 11:11).

Og hvis vi leser hele profetien så lærer vi at straffen står i forhold til forbrytelsen: "De gjorde meg sjalu med guder som ikke er guder, med avguder gjorde de meg rasende. Så vil jeg gjøre dem sjalu med et folk som ikke er et folk, med et uforstandig folkeslag gjør jeg dem rasende". (5. Mosebok 32:21)

Gud benyttet deretter dette raseriet til å til å drive evangeliet ut av Jerusalem for å finne mer av dette "uforstandige folkeslaget" spredt ut blant hedningene som hadde ører til å høre.

Men hva med Paulus sin frelsesplan for jødene? Hvis Guds plan med å inkludere hedningene i evangeliet ikke var å gjøre jødene sjalu, men sinte, hvorfor sa Paulus da: "Jeg setter min tjeneste høyt i håp om å kunne egge mitt eget folk til misunnelse og frelse noen av dem"? (Rom 11:14)

Paulus visste at tiden for å frelse sine landsmenn enda ikke var nær, men at den ville komme i fremtiden. Jeg tror at han skjønte at den eneste måten han kunne redde noen av sine brødre på var å fortsette å dele evangeliet med hedningene. Forhåpentligvis ville det gjøre dem så rasende at de ville forstå at dette hadde med profetien å gjøre, og at det ved å se at alt hadde å gjøre med Guds rettferdighet vedrørende landets synd, så ville de omvende seg.

Det var en desperat plan, men fra Paulus sin synsvinkel var dette deres eneste håp på denne tiden. Men i dag er det en ny dag. Jeg tror at dommen over jødenes sjalusi og sinne har har gjort sin hensikt. Nå er det tid for å frelse "hele Israel".

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.