Tyske nonner ber for jødene

10. november 2015 |  Charles Gardner

77 år etter Krystallnatten - natten da jødiske virksomheter i Tyskland ble utsatt for vandalisme - opplever fremdeles Guds folk å bli utsatt for forfølgelse.

Anti-semittiske angrep finner sted over hele Europa, men i Israel (et land som skulle være en trygg havn som steg opp fra asken etter Holocaust) er det enda verre: familier og uskyldige enkeltpersoner blir knivstukket og skutt av terrorister som rettferdiggjør sine voldelige handlinger ved å si at de kjemper en "hellig krig".

Jeg ble minnet på de historiske hendelsene i Europa forrige måned under en samtale jeg hadde men en tysk nonne; søster Thekla. Hun har tidligere snakket om den skammen som hun bærer på vegne av den lidelsen som hennes nasjon forårsaket gjennom Holocaust. Hun advarer om at kirken i dag er i ferd med å begå den sammen feilen.

"I den ikke alt for fjerne fremtiden kommer vi kristne til å bli utfordret rundt våre holdninger og vårt forhold til Israel" sa hun under en konferanse i fjor. "Kommer vi også denne gangen til å forbli tause? Nok en gang opplever Israel å bli hatet av verdens nasjoner. Dette er et bilde på vår herre Jesus Kristus som ble spottet og hatet av folket. Vi er kalt til å be for Israel. De trenger kjærlighet. Det vil åpne deres hjerter. Mange ganger gjør vi ikke en god nok jobb med å vise dem hvem Jesus faktisk er.

"Jeg blir sorgtung når jeg tenker på de tingene som landet mitt har gjort mot jødene. Vi har rørt ved Guds edelstener, og vi fikk kjenne Guds vrede og straff som følge av dette" sa hun og refererte til bombingen av Darmstadt som førte til at Basilea Schlink, en lokal innbygger, startet Evangelical Sisterhood of Mary. Dette ble gjort i et forsøk på å skape forsoning med jødene. Under et angrep på Darmstadt i 1944 ble 10% av innbyggerne drept og 60% av befolkningen ble gjort hjemløse.

Schlink og flere andre gråt da de innså hvilken forferdelig synd Tyskland hadde begått. Som et resultat av dette reiste de til Israel for å tilby gratis hjelp som sykepleiere. Dette gjorde de i et forsøk på å få tilgivelse for synder som deres land hadde begått mot jødene helt tilbake til tiden med korstog.

"Det er vondt å minnes, men jeg bekjenner disse syndene" sa søster Thekla under en York-konferanse. "Hvis det tyske samfunnet hadde reist seg samlet så hadde ikke nazistene kunnet utføre disse forferdelige handlingene. Hvor var den kristne kirken?"

Jeg møtte også Søster Glory i London i forrige måned. Hun er en britisk nonne med bakgrunn som metodist. Hun har sagt at Storbritannia har blod på hendene når det kommer til Israel. Jødene i York ble i 1190 utsatt for en massakre, og jødene ble utvist fra landet 100 år senere. De ble deretter ønsket velkommen igjen av Oliver Cromwell som var påvirket av grunnlovsfedrene, en gruppe radikale kristne som selv ble jaget ut av Storbritannia før de senere ble grunnleggerne av USA.

Jeg har tidligere nevnt hvordan evangeliske kristne som grunnlovsfedrene har vært trofaste Israels-venner og hvordan de har spilt en viktig rolle i kampen om å hjelpe Guds utvalgte folk hjem igjen.

Men etter Storbritannias Balfour-erklæring i 1917 som lovet å gi støtte til et land for jødene gikk regjeringen tilbake på sitt løfte under tiden for Det britiske mandatet og ga heller støtte til araberne.

"Vi vendte ryggen til den største tiltroen som et land noen gang har fått" sa søster Glory.

Storbritannia har fått smake på det som står i 1. Mosebok 12:3 (om at de som velsigner Israel selv vil bli velsignet, mens de som forbanner Israel selv vil bli dømt). Storbritannia fikk blant annet merke dette da landet mistet store deler av sitt imperium og sine kolonier.

Som Storbritannias tidligere statsminister Benjamin Disraeli sa: "Herren behandler nasjonene på samme måte som nasjonene behandler jødene."

I en tale i Berlin i 2006 sa en annen søster at fra Hans fødsel til Hans død så var Jesus sterkt knyttet til sitt folk, jødene: "Vi har med glede tatt i mot Hans nåde og velsignelser og beholdt dem for oss selv, og så har vi dømt og forbannet Hans folk" sa hun.

Hun la vekt på at Den nye pakten med Jesu blod i utgangspunktet skulle gjelde for jødene, ikke for hedningene (Jeremia 31:31). Hun la vekt på at mange har valgt å se bort i fra ulike ting i Bibelen og valgt å tolke ting på sine egen måter. Det er for eksempel få som velger å legge vekt på det som står i Paulus' brev til romerne i kapittel 9 til 11 hvor det står om Guds langvarige planer for Hans folk.

I disse dager har ikke bare ett av Israels naboland erklært sitt ønske om å komme til en "endelig løsning".

Mange nonner er overbevist om at Gud, etter alle disse årene, venter på at mange kristne i Tyskland skal omvende seg og be om tilgivelse.

Under en tale til den tyske nasjonalforsamlingen den 27. januar 2006 oppsummerte Holocaust-overlevende professor Ernst Cramer grusomhetene han hadde opplevd ved å si disse ordene: "Det som sjokkerte meg mest på denne tiden var stillheten fra den kristne kirken."

Som en gjentagelse av de vise mennenes spørsmål, spurte søster: "Hvor er jødenes konge?". Hennes profetiske svar var: "Sammen med sitt folk! Sammen med sitt folk midt i krigen, terroren og grusomhetene. Han er sammen med dem midt i synden og urettferdigheten. Han er med dem mens de er i sentrum for verdens hat og oppmerksomhet. Han er sammen med dem midt i baktalen og forakten. Det er der vi vil finne Ham".

"Hatet som verden har mot Gud vil i stadig større grad komme til uttrykk mot de som har et forhold med Ham og som ønsker å forbli trofaste mot Ham. Derfor er jøder og kristne nødt til å stå sammen nå som vi nærmer oss enden på verdenshistorien. La oss gi Jesus, vår Herre og Gud, det svaret Han fortjener, og la oss stå sammen med Ham i løftet om å la "Ditt folk være mitt folk". (Ruth 1:16)

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.