KOMMENTAR: Er himmelen Det lovede land for kristne?

4. januar 2016 |  Brian Hennessy

I århundrer har kristne sett på himmelen som den ultimate belønningen for deres valg om å følge Jesus. Døden ble feiret i gospelsanger og sett på som en overgang. Himmelen ble Det lovede land. Det har vært en metafor om har gitt trøst for de som har måttet ta farvel med sine kjære før Jesu gjenkomst.

I det meste av mitt kristne liv anså jeg himmelen som endestasjonen for troende. Men en dag bestemte jeg meg for å slå opp alle versene i Bibelen som ga løfter om et liv i himmelen - og skulle du sett, jeg fant ingen! Jeg leste at vår arv er "reservert for oss i himmelen" (Første Peter 1:4), at våre navn "er skrevet i livets bok i himmelen" (Heb 12:23) og at "vår borgerrett er i himmelen" (Fil. 3:20), men ingen steder leste jeg at det sto at vi er lovet et evig liv i himmelen, eller et midlertidig opphold for den saks skyld.

Det eneste livet etter døden som jeg leste at Bibelen lover oss, er et liv her på jorden i en gjenoppstått og udødelig kropp, og at vi ikke kom til å få denne kroppen før Jesus hadde kommet tilbake. "For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet." (1. Kor 15:52)

I likhet med de fleste kristne antok jeg at gjenoppstandelsen skjedde etter at vi var døde og vår ånd steg opp til himmelen. Men hvis det Bibelen mener med "gjenoppstandelse" er det å komme til himmelen, hva er da poenget med at Jesus skal komme tilbake til jorden for å gjenopplive de døde? For de døde i Kristus ville jo allerede være i himmelen og resten av oss ville jo bare tatt del i festen i paradis når vi døde. Og når du tenker over det; hvem hadde vel ønsket å reise tilbake til jorden etter først å ha vært i himmelen?

Jeg oppdaget at dette håpet om himmelen i stor grad har overskygget håpet om gjenoppstandelsen. Det gjorde den kroppslige gjenoppstandelsen unødvendig. Men var det ikke også løftet om å få ta del i Jesu seier over døden gjennom gjenoppstandelsen som førte til at så mange gledet seg over frelsen i det første århundret? Hvis gjenoppstandelsen bare er at kroppsløse sjeler stiger opp i den usynlige og åndelige verden i himmelen, slik Platon trodde, så vil døden fremdeles regjere som den endelige autoriteten over livet på denne planeten. Og spøken går på bekostning av oss. Som Paulus sa: "Hvis de døde ikke står opp, så la oss spise og drikke, for i morgen dør vi!" (1. Kor 15:32)

Det virker som at Jesu budskap om himmelens rike på en eller annen måte har blitt forvridd i løpet av årenes løp og opp igjennom historien. Vi har trodd at vi måtte komme til himmelen for å oppleve himmelens rike, men det rike som Jesus snakket om kommer til jorden! Lærte Han oss ikke å be følgende til Faderen: "La Ditt rike komme"? Og ble ikke Johannes i hans himmelske visjoner fortalt alle de som Jesus hadde kjøpt med sitt blod "skal regjere på jorden"? (Johannes Åpenbaring 5:9,10)

Løftet om et himmelsk kongerike er intet mindre enn oppfyllelsen av pakten med Abraham og hans etterkommere "...skal arve jorden" (Rom 4:13) "I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland." (Heb 11:13,14). Det finnes ingen land i himmelen!

I sin bok "Våre fedre som ikke er i himmelen" skriver Anthony Buzzard "Våre fedre... så i likhet med de kristne i Det nye testamentet, frem til å tre inn i og arve Det lovede land, Guds rike på jorden, ved å gjenoppstå fra de døde." (side 69).

Men hvis vi ikke kommer til himmelen når vi dør, hvor går vi da? Det svarer ikke Det nye testamentet på. Det nye testamentet later til å holde fast ved Det gamle testamentets syn på Dødsriket og at dette er vårt midlertidige oppholdssted. Det er ikke et sted vi mottar verken belønning eller straff, men et sted med ubevisst hvile. "For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller tanke, verken kunnskap eller visdom." (Forkynneren 9:10).

Setningen som ofte blir brukt i Det nye testamentet er at vi har "falt i søvn" (1. Kor 15:6,18,20,51). Men uavhengig av hvor vår ånd oppholder seg etter døden og før gjenoppstandelsen, og uavhengig av om vi er ved bevissthet eller ikke, så kan vi være sikre på en ting; Vår Gud og Far vil aldri gi slipp på oss. "For verken døden eller livet... kan skille oss fra Guds kjærlighet som er i vår Herre Kristus Jesus." (Rom 8:38,39)

Der vil vi bli værende helt til basunen skal lyde og "de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet." (1 Kor 15:52). og livet på denne syndefulle jorden vil til slutt bli himmelen på jorden!

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.