KOMMENTAR: Er "kristensionisme" i ferd med å bli et skittent ord?

18. januar 2016 |  Brian Hennessy

Det å tilnærme seg jødiske mennesker under et kristent banner, også når det har å gjøre med "sionisme", medfører et ansvar. Minnet om tvungen konvertering og kristen anti-semittisme er alt for ferskt til at det kan bli børstet vekk og ignorert uten videre. Så selv om kristnes støtte til Israel har vært ganske økende de siste 40 årene så var det ikke før nylig at mange israelere begynte å se hvor oppriktig vår støtte er til dem, og de begynte å gjengjelde dette med tiltro.

På tross av dette så er det ikke dette jeg henviser til når jeg snakker om betydningen av ordet "kristensionisme". Min bekymring er ikke jødene, men kirken. Det virker som at det er en økende fiendtlighet i den tradisjonelle kirken mot medlemmene som de selv mener elsker Israel for mye! En kirke i hjembyen min i delstaten Pennsylvania ble nylig splittet over spørsmålet om støtte til Israel.

Fiendtligheten blir ledet an fra toppen gjennom pastorer og prester som fremdeles tror på Erstatningsteologien. Men de får i stadig større grad følge av andre kristne som ikke er anti-semittiske eller anti-sionsionistiske, men som bare mangler forståelse. De har enda ikke fått øyene opp for de hebraiske røtter som er grunnlaget for troen deres. Derfor forstår de ikke hvorfor kristensionistene elsker Israel så mye. De føler at vi elsker Israel høyere enn menigheten.

Hvis dette fortsetter kan kristensionisme en dag ikke være velkomne i det kristne teltet.

Det som driver dette problemet er den falske historien som blir presset frem av både religiøse og sekulære anti-semitter som fortsetter å påstå at den såkalte Palestina-Israel-konflikten er årsaken til at muslimer hater Vesten. Hvis Israel bare hadde gitt palestinerne tilbake det landet de tok fra dem så ville det bli fred i Midtøsten og hele verden hadde gledet seg. Det faktum at dette er fullstendig oppspinn er ikke poenget her. Løgnen har blitt gjentatt så mange ganger og på så mange måter at den er i ferd med å bli sannheten.

Det som gjør dette ytterligere komplisert er en økumenisk bevegelse som er på vei oppover i kristendommen. Målet til denne bevegelsen er å gjøre et siste forsøk på å lappe sammen de store teologiske uenighetene som har gjort at kristendommen har blitt delt opp i tusenvis av sekter. Deres mål er å oppfylle bønnen som Jesus ba til Faderen om at om at "alle skal bli ett" (Johannes 17:21). Mange innflytelsesrike evangelister baner nå veien for en gjenforening, og de tror at alle veier leder til Rom. Protestene i Skriften som var inspirasjonen bak den protestantiske reformasjonen blir i stadig større grad minimalisert, mens det vi har til felles blir fokusert på i stadig større grad. Til og med Det store skismaet som separerte kirken inn i øst og vest blir i all stillhet sakte med sikkert sydd sammen igjen.

Hvis denne gjenforeningen finner sted, som den sikkert vil, så vil kristendommen nok en gang gå tilbake til å bli den intolerante, kirkelige makten om vi har bedt jødene om unnskyldning for helt side Holocaust. Og kristne som elsker Israel kan bli like mye utstøtt i sine menigheter som det Israel blir blant verdens ledere.

Hvis dette skjer tror jeg at kristensionister vil bli nødt til å ta et vanskelig valg: Hvem skal vi være lojale mot? Skal vi stå sammen med Israel eller den religionen som for lenge siden skilte oss fra de hebraiske røttene i vår tro og som forfulgte familien til Jesus, vår Messias?

Når man virkelig koker ned til essensen i dette spørsmålet så vil det være nyttig å huske at vi ikke nødvendigvis er nødt til å være lojale til ordet "kristen". Det er bare et navn som våre fiender gav oss og som vi til slutt selv adopterte. Og det er ikke nødvendigvis et flott navn. Ifølge bibellærde så var navnet ment som hån og ble sagt i forakt. Ordet blir bare nevnt tre ganger i Bibelen (Apostlene gjerninger 11:26, 26:28 og 1. Peter 4:16). Paulus refererte aldri til de troende som "kristne". Navnet som de første troende brukte om seg var linket til det at de var medlemmer av "Veien".

Jeg har faktisk en liten mistanke om at ordet "kristen" er det navnet som Jesaja refererte til da han kom med denne dommen mot de som forfulgte Guds utvalgte folk: "Det navnet dere etterlater dere, skal mine utvalgte bruke som forbannelse: «Måtte Herren Gud la deg dø!» Men tjenerne sine skal han kalle med et annet navn." (Jesaja 65:15)

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.