Er Israel en apartheid-stat?

25. april 2016 |  Chaim Singerman

Mange har hørt om BDS-bevegelsen (Boycott , Divestment and Sanctions) som kjemper mot Israel. Dette er en internasjonal bevegelse som vokser og som oppfordrer enkeltindivider, utdanningsinstitusjoner og regjeringer til å ilegge Israel sanksjoner for landets påståtte diskriminering av palestinere.

En viktig grunnmur i denne bevegelsen er påstanden om at "Israel er en apartheid-stat!"

Mange er raskt ute med å hive seg på denne oppfatningen og repetere slagordene uten å stoppe og tenke på hva det faktisk er de sier. 55 universiteter over hele verden avholder Israel Apartheid Week (Israel Apartheid uke) hvert år.

Som en som oppdrar familien min i Israel så har jeg noen tanker som jeg ønsker å dele. De er basert på det jeg har opplevd mens jeg har bodd her og det jeg har snakket om med mine muslimske naboer.

HVA ER APARTHEID?

Det var et system med raseskille i Sør-Afrika som varte fra 1948 til 1994 hvor den hvite minoriteten satt ved makten og hvor svarte borgere til slutt ble nektet å være statsborgere i landet. I løpet av denne perioden ble 3,5 millioner ikke-hvite sør-afrikanere tvangsflyttet og plassert i segregerte områder. De hadde ingen stemmerett eller innflytelse i politikken. All utdannelse, medisinsk hjelp, offentlige tjenester og til og med strender ble segregerte.

ER ISRAEL EN APARTHEID-STAT?

Hvem er jeg til å si dette? Vel, jeg er jødisk. Jeg har en jødisk familie og jeg har bodd i Israel siden 2008. Vi bor i en muslimsk landsby som heter Abu Ghosh. Dette er en veldig unik muslimsk landsby da muslimene i denne landsbyen godtok FNs resolusjon 181 29. november 1947 hvor det ble bestemt at det jødiske folket har rett til sitt hjemland i det historiske landet Israel. (Det eneste hjemlandet som jødene noen gang har hatt og som dateres tilbake til Josva i Bibelen om lag 1400 før Kristus).

Som jeg sa så aksepterte folket i Abu Ghosh dette vedtaket og ønsket det jødiske folket velkommen tilbake til hjemlandet sitt. Men det var ikke tilfelle for de andre muslimske landsbyene som motsatte seg dette vedtaket og angrep det jødiske folket og ønsket å utrydde dem. Dette gjaldt ikke bare muslimske landsbyer i Israel, men også Israels muslimske naboland.

I en apartheid-stat så har ikke minoritetene stemmerett eller statsborgerskap.

Muslimene i min landsby har fullt statsborgerskap i Israel. De har stemmerett og den benytter de seg av. De har alle de samme rettighetene som andre israelske statsborgere.

I en apartheid-stat blir ikke minoritetene representert i parlamentet.

Israelske arabere har vært representert i hver eneste regjering i det moderne Israel helt siden Knesset ble opprettet i 1949. I dag er det 17 arabere i Knesset.

I en apartheid-stat blir minoritetene tvangsforflyttet og plassert i segregerte landsbyer og nabolag.

Muslimene i Abu Ghosh bor og lever i den samme landsbyen som de har bodd i mange århundrer. De har også full frihet til å kunne reise rundt og bo hvor de vil i Israel.

I en apartheid-stat er utdanning, helsevesen, strender og offentlige tjenester segregert.

I Israel har arabiske israelere fullstendig adgang til offentlig utdannelse, helsevesen og alle andre offentlige tjenester. På hver eneste strand og i hver eneste park kan du se muslimske familier og jødiske familier som sitter side om side.

Dette er et sitat Benjamin Pogrund, en journalist som var vitne til apartheid i Sør-Afrika i 26 år.

"Jeg har nå bodd i Israel i 17 år og gjort det jeg kan for å promotere og kjempe for dialog på tvers av uenighetene. Jeg tror det er ganske unikt, for jeg har vært vitne til begge samfunnene. Jeg kjenner Israel i dag og jeg kjenner til apartheid. Og for å si det enkelt: Det går ikke an å sammenligne Israel og apartheid.

Araberne i Israel har fullstendig statsborgerskap. De kan stemme og det sitter arabere i parlamentet. En arabisk dommer sitter i landets Høyesterett og det er arabiske kirurger ved de ledende sykehusene. Det er også arabiske kommandanter i Det israelske forsvaret og arabere som leder landets største universiteter. Arabiske og jødiske barn blir født på de samme fødeavdelingene og blir tatt i mot av de samme legene og sykepleierne, og mødrene ligger på senger ved siden av hverandre. Jøder og arabere reiser på de samme togene taxiene og bussene. Universiteter, teatere, kinosaler, strender og restauranter er åpne for alle."

Den muslimske landsbyen jeg bor i er fredelig og vi har aldri opplevd religiøs uro eller vold! Dette faktumet ved Abu Ghosh er godt kjent blant det jødiske folket. Landsbyen er kjent som et fredfullt sted og blir hver helg fylt av jødiske mennesker som elsker å besøke restaurantene i denne landsbyen.

Dette er et klart vitnesbyrd og et bevis på at muslimske samfunn i Israel kan eksistere i fred og bli godtatt og nyte godt av godene som følger med det å leve i fred i demokratiet Israel.

Muslimene som bor i Israel har mer frihet enn muslimene som bor i Israels mange naboland (som jo faktisk er muslimske land!)

SKAPER PALESTINERNE EN APARTHEID-STAT?

Det som er ironisk er at hvis man ønsker å identifisere en apartheid-stat så trenger man ikke å se lenger enn til palestinerne, de samme som kommer med disse beskyldningene mot Israel!

Hvordan kan jeg si dette? La oss ta en titt.

I en apartheid-stat så har ikke minoritetene stemmerett eller statsborgerskap.

På "Vestbredden" så er de jødiske beboerne (som utgjør om lag 600.000 mennesker) ikke godtatt som statsborgere. De blir heller ikke representert i den palestinske regjeringen og kan ikke stemme.

I en apartheid-stat blir ikke minoritetene representert i parlamentet.

På "Vestbredden" blir ikke jødene representert i det palestinske parlamentet i det hele tatt.

I en apartheid-stat blir minoritetene tvangsforflyttet og plassert i segregerte landsbyer og nabolag.

I august 2005 var det nettopp dette som skjedde. Som følge av internasjonalt press så ble 21 jødiske samfunn på Gaza og fire i Samaria (Vestbredden) tvunget til å forlate sine hjem og flytte. Over 8600 jøder ble forvist fra sine hjem. Deres hjem ble jevnet med jorden og 26 synagoger ble ødelagt.

Som følge av dette har Gaza blitt omgjort til en "Judenfrei" sone. (Judenfrei var et uttrykk som nazistene brukte for å beskrive at et område var blitt fullstendig renset for jøder under Holocaust). Dette er en realiteten i Gaza. Dette er også intensjonen til de som ønsker en tostatsløsning gjennom å skape en palesinsk stat på "Vestbredden" som også skal være Judenfrei.

Man kan kanskje argumentere for at det ikke er palestinerne som jager ut jødene. Det er åpenbart at det er en respons på presset fra det internasjonale samfunnet. Og det internasjonale presset er igjen et resultat av kravene fra palestinerne. Dette er problemet hver gang et jødisk hjem bygges i et jødisk samfunn på "Vestbredden" og palestinerne roper og skriker at dette hindrer deres fredsarbeid i Israel.

Man kan anta at denne tostatsløsningen vil produsere en palestinsk stat hvor det ikke finnes noen jøder (akkurat som Gaza da alle jødene ble forvist). Derfor ønsker palestinerne å hindre all bygging av nye leiligheter (for eksempel til et nygift jødisk par), for dette går i motsatt retning fra deres mål om en stat uten jøder.

Så det at palestinerne kaller Israel for en apartheid-stat er altså noe av det dummeste man kan tenke seg. Faktisk er det helt motsatt. Det er palestinerne som diskriminerer jødene og dermed man kan trygt forestille seg at et eventuelt "Palestina" kommer til å bli en apartheid-stat.

Siste Nummer

ABONNER PÅ NYHETER FRA ISRAEL TODAY

Hold deg oppdatert med hva som skjer i Israel med gratis nyheter og spesielle tilbud. Motta direkte til din e-post.