Sommeren 2015 var ikke bare ett år siden den tredje Gazakrigen, men også ti år siden Israel ensidig trakk seg ut av Gazastripen. Hver eneste Gazakrig de siste sju årene har gjort det klart: Israels fredsgest har verken ført til sikkerhet eller stabilitet.

Før de 21 jødiske bosettingene og de 8.000 jødiske beboere ble trukket ut av Gaza, forsikret de israelske lederne at «uttrekkingen» ville bedre sikkerheten og «lette» konflikten med palestinerne.

– Jeg vil at dere skal skjønne at Ashkelon ikke blir en ny grenselinje, heller ikke noen av de andre byene i sør, sa den daværende statsminister Ariel Sharon. Motstanden var meget sterk i Sharons eget høyreparti Likud, men han hadde full støtte fra Arbeiderpartiet og andre på venstresiden i Israel pluss noen som representerte sikkerhetstjenesten: Shimon Peres: –Evakueringen fra Gazastripen vil redde jødiske liv. Meir Sheetrit: –Noen hevder at uttrekkingen vil føre til en stor trussel for byene i sør. Jeg har aldri hørt noe mer absurd.

Isaac Herzog: –Uttrekkingen er et historisk trekk for å redde Israel fra hengemyren Gaza.

Jair Lapid: – Tilbaketrekking fra Gaza er vår eneste sjanse til å få et normalt liv.

Tidligere general Shaul Mofaz: – Uttrekkingen vil bedre sikkerheten for israelske borgere og lette byrden på hæren.

Fred Nå-bevegelsen: –Evakuering av bosettingene er et valg for fred. 180 tidligere generaler og pensjonerte sikkerhetsfolk: –Uttrekkingen tjener Israels sikkerhet og interesser. Da tiårs-dagen ble markert, var tilbaketrekkingen en het potet i israelske medier, og en annen oppfatning festet seg.

– Uttrekkingen var et feilgrep. Den gangen sa vi til bosetterne: Vi forlater de 1,5 millioner palestinerne på Gazastripen og freden vil komme. Da skal vi gjøre dette landet til et Hong Kong i Midtøsten. Sannheten er at det gikk helt annerledes, og vi har ikke nådd denne visjonen, sa Herzog, nåværende leder i Arbeiderpartiet.

To pensjonerte offiserer som ledet tilbaketrekkingen, har nå gjort helomvending:

Tidligere general Gershon Hacohen sier: «Jeg skulle ønske det aldri hadde blitt noen evakuering,» mens tidligere politisjef Uri Bar-Lev erklærte at «det var intet annet enn et feilgrep.»

Andre påstår imidlertid at 8.000 jøder blant 1,5 millioner palestinere var en umulig situasjon. – Det var ganske enkelt umulig å bli på Gazastripen. Vi har bare glemt hvor stygg situasjonen var før vi trakk oss ut, sier tidligere general Amram Mitzna.

Sommeren 2015 var ikke bare ett år siden den tredje Gazakrigen, men også ti år siden Israel ensidig trakk seg ut av Gazastripen. Hver eneste Gazakrig de siste sju årene har gjort det klart: Israels fredsgest har verken ført til sikkerhet eller stabilitet. DÅRLIG MINNER: Evakueringen av de jødiske bosettingen i Gaza var et nasjonal trauma.

I fjor da «våpenhvilen» ble inngått i slutten av august, ble 12 palestinske raketter fra Gaza skutt inn over grensen. Israel svarte med 14 flyangrep mot terrormål på Gazastripen.

Israel holder Hamas-regimet ansvarlig, selv om den islamske terrorgruppen ikke står bak alle rakettangrepene. Faktisk har palestinere som er lojale mot IS, skutt raketter i et forsøk på å få Israel til å slå til mot deres rival Hamas, som de betrakter som altfor «moderat». I løpet av de tolv månedene etter den første Gazakrigen (Operation Cast Lead, 2008) ble 217 raketter skutt mot Israel, selv om det var våpenhvile. De tolv månedene etter den andre Gazakrigen (Pillar of Defense, 2012) kom det 36 raketter. Hamas er blitt mer forsiktig etter hver krig når det gjelder angrep over grensen, et tegn som viser at Israels avskrekkingsstrategi virker.

Men innbyggerne i israelske landsbyer og kibbutzer langs Gazagrensen godtar ikke dette. De hevder at så lenge raketter slår ned i deres nabolag og setter liv i fare, finnes det ingen avskrekking. I tillegg er innbyggerne blitt alarmert av lyder av graving under bakken, og hæren bekrefter at Hamas er i ferd med å bygge opp igjen terrortunnelene. Gruppen har til og med skrytt over det og vist fram byggingen på videoer som de har lagt ut på YouTube.

Pengene når ikke fram til Gaza

På palestinsk side er lite endret de siste tolv månedene. Gaza ligger for det meste i ruiner. Rundt 1.800 husvære er ødelagt, og mer enn 100.000 palestinere har ikke skikkelig tak over hodet. Av de 3,5 milliarder dollar som Gaza ble lovet fra det internasjonale samfunnet, har bare 350 millioner dollar kommet fram. Derfor vokser misnøyen. Handelsmann Mohammed Abu Asi i Gaza prøvde å begå selvmord i fortvilelse over hetsing som Hamas sto bak. Dette førte til mye kritikk i Gaza, og til og med til demonstrasjoner mot regjeringen.

I følge palestinske kilder har bare tolv prosent av de nødstedte fått tillatelse til å gjenoppbygge sine hjem. Slike dokumenter utstedes av en felles kommisjon der FN, De palestinske myndigheter og Israel er med, for å unngå at sement blir brukt til sivile formål og ikke til gjenoppbygging av tunnelene. Kommisjonen opplyser at bare 720 palestinske familier, eller fire prosent, var i stand til å kjøpe sement for å renovere husene sine. Samtidig har 37.000 tonn sement blitt tatt av Hamas til gjenoppbygging av tunnel-nettverket. Til og med Hamas innrømmer at man ikke kan skylde på Israel for tregheten i arbeidet.

– Israel har gjort det de lovet, å leverer sement til oss. Israel har gitt 2.000 palestinere lov å bruke sementen til å gjenoppbygge husene på Gazastripen. Men pengene som det internasjonale samfunnet lovet, uteblir. Qatar har bare overført 6 millioner dollar så langt, mens de lovet oss 50 millioner dollar til 1.000 hus. Kuwait lovet 75 millioner dollar, men ingenting er kommet... Av 115 planlagte prosjekter for gjenoppbygging, som skoler, sykehus og gater, er bare 15 fullført så langt, sier minister for gjenoppbygging i Hamas, Mufid Al-Husayneh, til palestinsk radio.

Hovedgrunnen til at internasjonale givere ikke har overført pengene de lovet til gjenoppbyggingen, er rivaliseringen mellom Hamas-regimet i Gaza og de vestligstøttede palestinske myndighetene (PA) i Ramallah. Pengene skal etter planen komme inn via PA, men Hamas ser på PA som en utfordrer til deres eget styre.

De fattige og lidende palestinske sivile i Gaza er fanger i denne maktkampen. Den låste situasjonen er ikke i Israels interesse. Israelske generaler har bedt regjeringen få fart på gjenoppbyggingen slik at palestinerne virkelig har noe å tape. Frykten er at fortsatt treghet kan være gnisten som tenner nok en krig.

Bildene av masseødeleggelsene i Gaza gir et falsk inntrykk av at Israel ønsker å opprettholde status quo, og de internasjonale mediene er ivrige etter å formidle dette inntrykket. Det er mindre kjent at giverland ikke stoler på de korrupte palestinske myndighetene i Gaza og Ramallah, og at de to rivaliserende regimene ikke stoler på hverandre. Det er de som sørger for at Gaza fortsatt ligger i ruiner.