Sommeren 2015 var ikke bare ett år siden den tredje Gazakrigen, men også ti år siden Israel ensidig trakk seg ut av Gazastripen. Hver eneste Gazakrig de siste sju årene har gjort det klart: Israels fredsgest har verken ført til sikkerhet eller stabilitet.
Før de 21 jødiske bosettingene og de
8.000 jødiske beboere ble trukket
ut av Gaza, forsikret de israelske
lederne at «uttrekkingen» ville bedre
sikkerheten og «lette» konflikten med
palestinerne.
– Jeg vil at dere skal skjønne at Ashkelon
ikke blir en ny grenselinje, heller
ikke noen av de andre byene i sør, sa den
daværende statsminister Ariel Sharon.
Motstanden var meget sterk i Sharons
eget høyreparti Likud, men han
hadde full støtte fra Arbeiderpartiet og
andre på venstresiden i Israel pluss noen
som representerte sikkerhetstjenesten:
Shimon Peres: –Evakueringen fra
Gazastripen vil redde jødiske liv.
Meir Sheetrit: –Noen hevder at
uttrekkingen vil føre til en stor trussel
for byene i sør. Jeg har aldri hørt noe mer
absurd.
Isaac Herzog: –Uttrekkingen er et
historisk trekk for å redde Israel fra hengemyren
Gaza.
Jair Lapid: – Tilbaketrekking fra
Gaza er vår eneste sjanse til å få et normalt
liv.
Tidligere general Shaul Mofaz: –
Uttrekkingen vil bedre sikkerheten for
israelske borgere og lette byrden på
hæren.
Fred Nå-bevegelsen: –Evakuering av
bosettingene er et valg for fred.
180 tidligere generaler og pensjonerte
sikkerhetsfolk: –Uttrekkingen
tjener Israels sikkerhet og interesser.
Da tiårs-dagen ble markert, var tilbaketrekkingen
en het potet i israelske
medier, og en annen oppfatning festet
seg.
– Uttrekkingen var et feilgrep. Den
gangen sa vi til bosetterne: Vi forlater
de 1,5 millioner palestinerne på Gazastripen
og freden vil komme. Da skal vi
gjøre dette landet til et Hong Kong i
Midtøsten. Sannheten er at det gikk helt
annerledes, og vi har ikke nådd denne
visjonen, sa Herzog, nåværende leder i
Arbeiderpartiet.
To pensjonerte offiserer som ledet tilbaketrekkingen,
har nå gjort helomvending:
Tidligere general Gershon Hacohen
sier: «Jeg skulle ønske det aldri hadde
blitt noen evakuering,» mens tidligere
politisjef Uri Bar-Lev erklærte at «det var
intet annet enn et feilgrep.»
Andre påstår imidlertid at 8.000
jøder blant 1,5 millioner palestinere var
en umulig situasjon.
– Det var ganske enkelt umulig å bli
på Gazastripen. Vi har bare glemt hvor
stygg situasjonen var før vi trakk oss ut,
sier tidligere general Amram Mitzna.
Sommeren 2015 var ikke bare ett år siden den tredje Gazakrigen, men også ti år siden
Israel ensidig trakk seg ut av Gazastripen. Hver eneste Gazakrig de siste sju årene har
gjort det klart: Israels fredsgest har verken ført til sikkerhet eller stabilitet.
DÅRLIG MINNER: Evakueringen av de jødiske
bosettingen i Gaza var et nasjonal trauma.
I fjor da «våpenhvilen» ble inngått
i slutten av august, ble 12 palestinske
raketter fra Gaza skutt inn over grensen.
Israel svarte med 14 flyangrep mot terrormål
på Gazastripen.
Israel holder Hamas-regimet ansvarlig,
selv om den islamske terrorgruppen
ikke står bak alle rakettangrepene. Faktisk
har palestinere som er lojale mot IS,
skutt raketter i et forsøk på å få Israel til
å slå til mot deres rival Hamas, som de
betrakter som altfor «moderat».
I løpet av de tolv månedene etter den
første Gazakrigen (Operation Cast Lead,
2008) ble 217 raketter skutt mot Israel,
selv om det var våpenhvile. De tolv månedene
etter den andre Gazakrigen (Pillar
of Defense, 2012) kom det 36 raketter.
Hamas er blitt mer forsiktig etter hver
krig når det gjelder angrep over grensen,
et tegn som viser at Israels avskrekkingsstrategi
virker.
Men innbyggerne i israelske landsbyer
og kibbutzer langs Gazagrensen
godtar ikke dette. De hevder at så lenge
raketter slår ned i deres nabolag og setter
liv i fare, finnes det ingen avskrekking.
I tillegg er innbyggerne blitt alarmert
av lyder av graving under bakken,
og hæren bekrefter at Hamas er i ferd
med å bygge opp igjen terrortunnelene.
Gruppen har til og med skrytt over det
og vist fram byggingen på videoer som
de har lagt ut på YouTube.
Pengene når ikke fram
til Gaza
På palestinsk side er lite endret de
siste tolv månedene. Gaza ligger for det
meste i ruiner. Rundt 1.800 husvære er
ødelagt, og mer enn 100.000 palestinere
har ikke skikkelig tak over hodet. Av de
3,5 milliarder dollar som Gaza ble lovet
fra det internasjonale samfunnet, har
bare 350 millioner dollar kommet fram.
Derfor vokser misnøyen. Handelsmann
Mohammed Abu Asi i Gaza prøvde
å begå selvmord i fortvilelse over hetsing
som Hamas sto bak. Dette førte til mye
kritikk i Gaza, og til og med til demonstrasjoner
mot regjeringen.
I følge palestinske kilder har bare
tolv prosent av de nødstedte fått tillatelse
til å gjenoppbygge sine hjem. Slike
dokumenter utstedes av en felles kommisjon
der FN, De palestinske myndigheter
og Israel er med, for å unngå at sement
blir brukt til sivile formål og ikke til gjenoppbygging
av tunnelene.
Kommisjonen opplyser at bare 720
palestinske familier, eller fire prosent,
var i stand til å kjøpe sement for å renovere
husene sine. Samtidig har 37.000
tonn sement blitt tatt av Hamas til gjenoppbygging
av tunnel-nettverket.
Til og med Hamas innrømmer at man
ikke kan skylde på Israel for tregheten i
arbeidet.
– Israel har gjort det de lovet, å leverer
sement til oss. Israel har gitt 2.000
palestinere lov å bruke sementen til å
gjenoppbygge husene på Gazastripen.
Men pengene som det internasjonale
samfunnet lovet, uteblir. Qatar har bare
overført 6 millioner dollar så langt, mens
de lovet oss 50 millioner dollar til 1.000
hus. Kuwait lovet 75 millioner dollar,
men ingenting er kommet... Av 115 planlagte
prosjekter for gjenoppbygging, som
skoler, sykehus og gater, er bare 15 fullført
så langt, sier minister for gjenoppbygging
i Hamas, Mufid Al-Husayneh, til
palestinsk radio.
Hovedgrunnen til at internasjonale
givere ikke har overført pengene de lovet
til gjenoppbyggingen, er rivaliseringen
mellom Hamas-regimet i Gaza og de
vestligstøttede palestinske myndighetene
(PA) i Ramallah. Pengene skal etter
planen komme inn via PA, men Hamas
ser på PA som en utfordrer til deres eget
styre.
De fattige og lidende palestinske
sivile i Gaza er fanger i denne maktkampen.
Den låste situasjonen er ikke i
Israels interesse. Israelske generaler har
bedt regjeringen få fart på gjenoppbyggingen
slik at palestinerne virkelig har
noe å tape. Frykten er at fortsatt treghet
kan være gnisten som tenner nok
en krig.
Bildene av masseødeleggelsene i
Gaza gir et falsk inntrykk av at Israel
ønsker å opprettholde status quo, og de
internasjonale mediene er ivrige etter å
formidle dette inntrykket. Det er mindre
kjent at giverland ikke stoler på de korrupte
palestinske myndighetene i Gaza
og Ramallah, og at de to rivaliserende
regimene ikke stoler på hverandre. Det er
de som sørger for at Gaza fortsatt ligger
i ruiner.