For få år siden sluttet den svenske aktivisten Daniel Borg opp om Den internasjonale solidaritetsbevegelsen (ISM) for å bekjempe det han hevdet var Israel kriminelle oppførsel overfor palestinerne. I dag har Borg byttet side. I en hardtslående avsløring av aktivitetene til ISM forteller han at et opphold i de såkalte «okkuperte områdene» har ført til et ganske annerledes bilde enn han var blitt fortalt når det gjelder den israelsk-palestinske konflikten.

Som alle nye rekrutter i ISM dro Borg først til den palestinske hovedstaden Ramallah for en kort innføring i forholdene. De palestinske koordinatorene «gjorde det klart for oss at ISM bruker ikkevoldelige metoder for motstand. Men hvis palestinerne velger å bruke vold, er det vår jobb å beskytte dem,» forteller han.

– Vi internasjonale er der for å fungere som menneskelige skjold og beskytte dem fra IDF (Den israelske hær), sier han. Aktivistene ble fortalt at situasjonen var farlig og kanskje til og med livstruende. Men Borg sier han var innstilt på å dø for saken.

– Jeg følte jeg var til nytte. Jeg ønsket å gjøre alt jeg kunne for å hjelpe palestinerne. Jeg var uredd og idealistisk, forteller han.

Hans først oppdrag var i Hebron. Rett i ilden, tenkte Borg, etter at instruktørene fra ISM hadde sagt at «soldatene (IDF) er voldelige, hjelper bosetterne å angripe palestinske barn, og av og til arresterer og setter håndjern på og slår ISM-aktivister.» Instruktørene var venstreradikale israelske aktivister og tilfeldige palestinere. Så møtte han realitetene ansikt til ansikt. På sin første dag i Hebron husker Borg «en ung israelsk soldat som stod på post ved inngangen til den jødiske bydelen Tel Rumeida... og ropte til en ti år gammel palestinsk gutt på vei opp bakken mot ham.» Gutten virket redd, og hjertet til Borg hamret mens han rettet kamera mot dem for å «filme brutaliteten» som uunngåelig ville komme.

– Til min forskrekkelse hilste soldaten i stedet på gutten og begynte å snakke avslappet med han. Straks smilte den palestinske gutten, og de snakke sammen og spøkte et par minutter i juli-varmen, forteller Borg.

Dette kunne ikke være det normale. Borg og mange andre vestlige var blitt fortalt at israelske soldater var blodtørstige kriminelle.

– Men det var ikke tilfelle. Dette var heller normal oppførsel. I tre uker overvåket jeg den samme gruppen soldater fra tidlig morgen til sene kvelden, og deres måte å behandle palestinerne på var ikkevoldelig og med respekt. Ikke en eneste gang så jeg noe som lignet på overgrep, forteller han.

Sakte gikk det opp for Borg at de eneste kriminelle handlingene var det palestinerne som stod bak. Et gripende eksempel var da han ble øyenvitne til en tilfeldig skyting fra Hamas-folk mot det åpne utendørsmarkedet i Hebron.

– Jeg ser to karer som går ut av en bil, tar fram geværer og begynner å skyte intensivt mot markedet. Jeg var faktisk glad for at IDF hadde en kontrollpost der og dermed garanterte sikkerheten vår mot galskapen til Hamas, sier Borg.

Etter denne førstehånds opplevelsen konkluderte Borg følgende:

– Jeg visste ingenting om de uopphørlige terrorangrepene mot det lille jødiske samfunnet i Hebron.

– Jeg visste ikke at jødiske innbyggere blir drept dersom de ikke blir beskyttet, også barn, kvinner og eldre. – Jeg visste ikke at Israel har effektiv kontroll over en svært liten del av Hebron.

– Jeg visste ikke at den faktiske apartheiden i Hebron er det arabere som står for mot det jødiske samfunnet.

– Jeg visste ikke noe om den religiøse og historiske betydningen av Hebron for det jødiske folk.

– Jeg visste ikke at ISM instruerer palestinske barn til å kaste steiner på jøder.

– Hvordan kunne jeg vite? spør Borg når så stor del av hans generasjon «druknes i den falske propalestinske framstillingen med støtte fra CNN, New York Times, Le Monde, alle sentrums- og venstrepartiene i Europa, alle våre venstreradikale lærere og hele vårt kulturelle etablissement».