For få år siden sluttet den svenske aktivisten Daniel Borg opp om Den internasjonale solidaritetsbevegelsen
(ISM) for å bekjempe det han hevdet var Israel kriminelle oppførsel overfor
palestinerne. I dag har Borg byttet side. I en hardtslående avsløring av aktivitetene til ISM
forteller han at et opphold i de såkalte «okkuperte områdene» har ført til et ganske annerledes
bilde enn han var blitt fortalt når det gjelder den israelsk-palestinske konflikten.
Som alle nye rekrutter i ISM dro
Borg først til den palestinske
hovedstaden Ramallah for en kort
innføring i forholdene. De palestinske
koordinatorene «gjorde det klart for oss
at ISM bruker ikkevoldelige metoder for
motstand. Men hvis palestinerne velger
å bruke vold, er det vår jobb å beskytte
dem,» forteller han.
– Vi internasjonale er der for å fungere
som menneskelige skjold og beskytte
dem fra IDF (Den israelske hær), sier han.
Aktivistene ble fortalt at situasjonen
var farlig og kanskje til og med livstruende.
Men Borg sier han var innstilt på å
dø for saken.
– Jeg følte jeg var til nytte. Jeg ønsket
å gjøre alt jeg kunne for å hjelpe palestinerne.
Jeg var uredd og idealistisk, forteller
han.
Hans først oppdrag var i Hebron. Rett
i ilden, tenkte Borg, etter at instruktørene
fra ISM hadde sagt at «soldatene (IDF)
er voldelige, hjelper bosetterne å angripe
palestinske barn, og av og til arresterer og
setter håndjern på og slår ISM-aktivister.»
Instruktørene var venstreradikale israelske
aktivister og tilfeldige palestinere.
Så møtte han realitetene ansikt til
ansikt. På sin første dag i Hebron husker
Borg «en ung israelsk soldat som stod på
post ved inngangen til den jødiske bydelen
Tel Rumeida... og ropte til en ti år
gammel palestinsk gutt på vei opp bakken
mot ham.» Gutten virket redd, og hjertet
til Borg hamret mens han rettet kamera
mot dem for å «filme brutaliteten» som
uunngåelig ville komme.
– Til min forskrekkelse hilste soldaten
i stedet på gutten og begynte å snakke
avslappet med han. Straks smilte den
palestinske gutten, og de snakke sammen
og spøkte et par minutter i juli-varmen,
forteller Borg.
Dette kunne ikke være det normale.
Borg og mange andre vestlige var blitt fortalt
at israelske soldater var blodtørstige
kriminelle.
– Men det var ikke tilfelle. Dette var
heller normal oppførsel. I tre uker overvåket
jeg den samme gruppen soldater fra
tidlig morgen til sene kvelden, og deres
måte å behandle palestinerne på var ikkevoldelig
og med respekt. Ikke en eneste
gang så jeg noe som lignet på overgrep,
forteller han.
Sakte gikk det opp for Borg at de
eneste kriminelle handlingene var det
palestinerne som stod bak. Et gripende
eksempel var da han ble øyenvitne til en
tilfeldig skyting fra Hamas-folk mot det
åpne utendørsmarkedet i Hebron.
– Jeg ser to karer som går ut av en bil,
tar fram geværer og begynner å skyte
intensivt mot markedet. Jeg var faktisk
glad for at IDF hadde en kontrollpost
der og dermed garanterte sikkerheten
vår mot galskapen til Hamas, sier Borg.
Etter denne førstehånds opplevelsen
konkluderte Borg følgende:
– Jeg visste ingenting om de uopphørlige
terrorangrepene mot det lille jødiske
samfunnet i Hebron.
– Jeg visste ikke at jødiske innbyggere
blir drept dersom de ikke blir beskyttet,
også barn, kvinner og eldre.
– Jeg visste ikke at Israel har effektiv
kontroll over en svært liten del av
Hebron.
– Jeg visste ikke at den faktiske apartheiden
i Hebron er det arabere som står
for mot det jødiske samfunnet.
– Jeg visste ikke noe om den religiøse
og historiske betydningen av Hebron for
det jødiske folk.
– Jeg visste ikke at ISM instruerer
palestinske barn til å kaste steiner på
jøder.
– Hvordan kunne jeg vite? spør Borg
når så stor del av hans generasjon «druknes
i den falske propalestinske framstillingen
med støtte fra CNN, New York
Times, Le Monde, alle sentrums- og venstrepartiene
i Europa, alle våre venstreradikale
lærere og hele vårt kulturelle
etablissement».